Gjøvik-MS 2-6 (0-2) (1-1) (1-3)

Det mest gledelige ved kampen i kveld var uten tvil resultatet. Veien frem dit fortonet seg til tider som å balansere seg frem på Oslo-holka. Det har vært snakket mye om tempoforskjellen mellom 1. divisjon og UPC-ligaen, men denne har en tendens til å jevne seg ut når lagene møtes. Og i kveld var tempoet borte allerede før pucken kom i spill. Vi fikk se litt nervøst og famlende spill i starten av kampen, MS tok likevel oppskriftsmessig føringen etter to mål i power play. Det første forøvrig etter en aldri så liten tabbe av Gjøviks keeper. Hjemmelaget var til tider giftige på kontringer, og Järvinen måtte ta frem finspillet ved et par anledninger.

Tidlig i tredje periode økte MS sin ledelse etter pent spill, nok en gang i power play. Kampen burde da ha vært punktert, noe MS-gutta også så ut til å tro. De falt nemlig raskt ned på et nivå som slett ikke hører hjemme i eliteserien. Feilpasningene florerte, og Gjøvik fikk lov å presse høyt. Takket være en god Matti Järvinen resulterte det bare i en scoring i denne perioden. Med en til kunne fort panikken ha bredt seg i MS-laget. En forløsende scoring til MS tidlig i tredje periode så ut til å roe nervene hos gutta. Derfra hadde laget brukbar kontroll, selv om storspillet uteble. På 5-1 var spenningen borte, heldigvis får vi vel si. Gjøvik skal ha ros for at de ikke ga seg, da MS pådro seg en utvisning tok de ut keeper og satset i 6 mot 4. Det førte til et trøstemål, men da de prøvde det samme i sluttminuttet kunne MS sette pucken i tomt mål.

MS scoret i kveld fem mål i overtall, og ett i undertall (men tomt mål). Overtallsspillet fungerte mao bra i kveld, men spillet 5 mot 5 var mer enn betenkelig. Vi så heller ikke mye av den gnist og glød laget bør ha i så viktige kamper. Den gløden må finnes frem og finpusses til søndagens kamp mot Furuset. Ulvene startet kvaliken friskt, og tok med seg to poeng etter straffeseier i Leangen. Et resultat som trolig passer MS svært dårlig. Med tap søndag kan MS ende opp med å kjempe med TIK om andreplassen, og det er en situasjon vi nødig vil havne i. Vi krysser fingrene for at Tom Cato Myhre og Espen Pettersen er tilbake til den kampen, deres rutine vil komme godt med. Samtidig må resten av laget heve seg, og når Furuset er motstander bør det i hvert fall ikke være vanskelig å finne motivasjon.

Kampfakta