MS-VIF-6-5 sd

Foto: Lisbeth Halvorsen

Kveldens lokaloppgjør i Manglerudhallen ble et nervedrama av en forestilling som inneholdt det aller meste. MS kom best i gang, og det var nesten i overkant av fortjent da Mattias Johansson klinket inn det første ledermålet etter flere gedigne målsjanser for hjemmelaget. Tidlig i andre periode kvitterte gjestene, men MS svarte raskt da Johan Skiöld styrte et skudd inn et skudd fra blålinjen.



VIF overtok mer av spillet etter denne scoringen, og utlignet igjen i et power play drøyt midtveis i kampen. Men igjen slo MS tilbake, og Johan Skiöld dyttet inn en løs puck bak Søberg fire minutter før pause. Og mindre enn to minutter senere kom hans tredje og kveldens vakreste scoring. Kjetil Martinsen slo kontra, dro en finte på en VIF-spiller og overlot pucken til Johan som enkelt overlistet Steffen Søberg. Med 4-2 til siste pause hadde vi håp om en naboskalp, men hele tiden lå det i bakhodet at vi har ledet de fleste kamper og fått dårlig betalt tidligere denne sesongen. Da Cato Cocozza vispet inn en retur i overtall 6.40 ut i den tredje perioden, begynte vi dog virkelig å få troen på full pott. 



Men også denne gangen kunne det virke som nervene kom sigende over gutta i sluttminuttene. Halveis i perioden fulgte seks minutter vi helst vil glemme fort, da gjestene scoret tre ganger og alt så ut til å rakne. Slutten av ordinær spilletid ble ulidelig spennende, og da vår gamle venn Rasmus Ahlholm plutselig befant seg alene foran tilnærmet tom kasse med halvannet minutt igjen var mange grønner hjerter nær ved å stoppe. Med scoring der ville nattsvart mørke senket seg over Manglerudhallen. Men Rasmus viste nåde med en sjelden bom, og kampen skulle avgjøres på sudden death eller straffer. 



VIF tok kommandoen fra start i spilleforlengelsen, men etter to minutters spill kom Kjetil Martinsen gjennom på en ny kontring. Gjestene måtte ty til ulovligheter for å stoppe ham, og dommerne markerte straffeslag. Kjetil hadde allerede tre målgivende pasninger i kampen, og på straffen hadde han kylan og sendte MS til himmels med seiersmålet mot naborivalen. Ingen tvil om at denne seieren smakte utrolig godt etter at man mistet det ene poenget og var snublende nær poengløshet på slutten. Men for en MS-patriot smaker ingenting bedre enn en seier mot erkefienden, uansett hvilke prøvelser nervene utsettes for på veien dit.



Torsdag reiser gutta den korte veien til Lørenskog. En ny tøff motstander, men som vi spilte flere gode og jevne kamper mot i fjor. 

Skriv ut artikkelen