Furuset-MS 2-2 (0-0) (1-1) (1-1)

Furuset sto uten poengtap foran kveldens kamp, og hadde muligheten til å øke forspranget ned til MS på andreplass. MS ønsket selvsagt å knappe inn på det samme forspranget, og samtidig holde lagene bak på avstand. Men til tross for (eller kanskje på grunn av?) at mye sto på spill, fikk vi se en både spillemessig svak og til tider direkte kjedelig kamp. Første periode bar preg av at lagene virket mer engstelige for å tape enn sultne etter å vinne. De få målsjansene som kom var stort sett resultat av sleivpasninger, og ikke av konstruktivt spill. Perioden endte da også målløst.

I andre periode virket Furuset piggere, og snaut halveis i kampen var hjemmelaget i ledelsen. Anders Ganer ble syk før kveldens match, og Bjørn Opperud fikk dermed en ny mulighet til å vokte buret. Han holdt altså nullen i nesten halve kampen, men skuddet som gikk inn 9.06 ut i andre periode burde han nok ha tatt. Fremover på banen skapte MS lite i denne perioden, men målsjansene som kom var store. En småsyk Stian Einbu var alene gjennom med Furusets finske keeper, men sistnevnte vartet opp med en kjemperedning. Snaue fem minutter før siste pause fikk endelig MS uttelling. Duoen Espen Pettersen og TC Myhre fikk en dobbeltsjanse, og det var til slutt TC som kunne sette returen mellom bena på keeper. I sluttsekundene av perioden hadde MS en ny gedigen sjanse, da Morten Ytterdahl og Stian Einbu var alene gjennom. Dessverre traff pasningen fra Ytterdahl skøyta til Einbu, og han fikk aldri kontroll på pucken.

Også den siste perioden var preget av mye slurv og feilpasninger fra begge lag. Det var ikke lett å se at dette var et toppoppgjør mellom to lag i posisjon til eliteseriekvalik. På stillingen 1-1 satt vi hele tiden med en følelse av at dette var en kamp ingen av lagene fortjente å vinne. Eventuelle eliteseriespioner ble neppe skremt av det de fikk se i kveld. Fem minutter før full tid førte en markeringssvikt i MS-forsvaret til at Leif Thomas Eliassen fikk alt for god tid til å stille inn siktet. Han klinket inn 2-1 mot en udekket Opperud, og det så ut til å gå mot en helsvart kveld. Men etter 55 søvndyssende minutter livnet kampen plutselig til i de siste 5. Erik Wallace ble spilt alene gjennom av Morten Ytterdahl, og alene mot keeper klinket Wallace pucken utagbart opp i krysset etter 16.37.

De to lagene som gjennom nesten hele kampen hadde virket livredde for å tape, så ut til å slippe alle hemninger i sluttminuttene. Etter utligningsmålet hadde både MS og Furuset store sjanser til å avgjøre kampen. Det endte likevel med poengdeling, noe som er helt greit kampen sett under ett. De to lagenes målvakter fikk bestemannspremier, kanskje ikke så rart når man så det bleke spillet som ellers ble prestert ute på isen. Serieleder Furuset avga sitt første poeng denne høsten, men på en så svak dag som Ulvene hadde denne gangen burde MS helt klart vunnet. Likevel kunne det like fort ha vippet den andre veien.

På søndag er det ny kamp mot Grüner, ett av lagene som i øyeblikket puster MS i nakken. En ny viktig kamp for MS, der vi fort kan gå på en smell om ikke kvaliteten på spillet heves. Men frem til da gleder vi oss over å ha blitt første lag med poeng mot serielederen.